Fallskjermhviling og fallskjermdropp

Da har vi da faatt utfoert hva jeg gledet meg mest til, Kaja ville i utgangspunktet ikke i det heletatt, men ombestemte seg paa vei til flyplassen.

Jeg har ennaa ikke faatt adrenalinkick og ser naa frem til strikkhopp. Verken fallskjermhopp, rapellering i moerke grotter i foss, sledging eller klatring rundt Mt. Doom har faatt det til aa kile i magen, selv om jeg dog har storkost meg under alle aktiviteter.

Jeg velta meg foerst ut av flyet, og det kjentes jo ut som vi sto stille... Etter ei stund ser jeg Kaja komme ned, med fallskjermen dalende under seg(!)
KAJAS FALLSKJERM HADDE IKKE LOEST SEG UT!!!
Saa det ble ekstradropp og hyling, men visstnok et helt ekstremt kick. De hadde jo en reserveskjerm...

Ellers har vi i dag gaatt 18.5 km opp og rundt Mt. Doom, kjent fra Ringenes Herre. Har aldri opplevd saann et spektakulart skue, maalloese sto vi paa toppen og visste ikke helt hvor vi skulle se. Men vi saa Mordor dere!

Snart skal man tilbake til Australias gullkyst, men for min del staar strikkhopp igjen, og Hukajet for Kajas del.
En smule trist aa dra fra de andre backpackerne vi har reist med. Engelske Tam og Steve, sveitsiske Patrick og svenskene Robert og Sebbe.

Men vi koser oss saann likevel, dere.
Dra til New Zealand, det er verdt hver krone!

-Vesle fivel